Her er du: Forside  / Rollemodellbyrået ALFA  / Oslo + Akershus  / Maren Kristoffersen

Maren Kristoffersen

Maren har jobbet som trainee i både i Norge, Afrika og Korea. I Gabon ble hun sendt ned i sementtanker fordi de ikke hadde sett ei jente hogge sement før.

Maren Kristoffersen (300 x 400) (261 x 261)
Prøver å se rolig ut 20 m over bakken...

Alder: 26
Utdanning: Sivilingeniør innen marinteknikk
Arbeidsplass/stilling: Det Norske Veritas, Trainee
E-post: Maren.Kristoffersen@dnv.com


1. Hvorfor valgte du denne utdanningsretningen?
Jeg har alltid likt realfag og hadde matte, fysikk og kjemi på videregående.

Da jeg gikk i andre klasse på videregående fikk vi besøk på skolen av en jente som gikk på sivilingeniørstudiet i Trondheim og fortalte om studentmiljøet der. Da bestemte jeg meg for å begynne i Trondheim.

Jeg begynte faktisk på mattestudier først og planla å ta en mastergrad innen matematikk. Men etter en uke fant jeg ut at det ble for ensformig med bare matematikk. Så da byttet jeg over til sivilingeniørstudiet innen marinteknikk. Jeg er vokst opp på vestlandet og er vant til båtliv og sjø, noe som nok er hovedgrunnen til at det ble marin.


2. Synes du utdanningen var krevende/vanskelig?
Den var absolutt krevende og utfordrende. Men selvfølgelig: Jo mer arbeid du legger i studiene, jo enklere blir det!


3. Kan du fortelle litt om jobben din, hvordan du fikk den og hva som er det beste med den?
Jeg er internasjonal trainee i Det Norske Veritas (DNV). Som trainee har jeg tre ganger 8 måneders perioder i forskjellige avdelinger innen DNV. Som internasjonal trainee er en av disse periodene i utlandet.

De første månedene var jeg i Oslo og jobbet med godkjenning av flytende plattformer. DNV har forskjellige regler som designere og verft må forholde seg til. I min avdeling godkjennes tegninger som plattformene bygges etter.

Nå er jeg inne i min andre 8 måneders periode, som er i utlandet. Den har jeg på et verft i Sør Korea. Jeg valgte Sør Korea for her har de noen av de største verftene. Og jeg valgte å være på verft for å få praktisk erfaring. Her på verfet sjekker DNV at plattformene blir bygget etter tegningene som er godkjent, og også at de ellers utrustes etter DNV-reglene.

Jeg fikk traineejobben av flere grunner tror jeg. Jeg har vist at jeg er ivrig til å jobbe med at jeg har hatt sommerjobb/deltidsjobb siden jeg var 16 år. Jeg er en utadvendt person og glad i utfordringer. Spesielt i en traineestilling er dette viktig. 

Jeg har prøvd å få med meg så mye relevant arbeidserfaring som mulig, og i løpet av studietiden min hadde jeg sommerjobber i ExxonMobil i Stavanger, Aker Kværner i Egersund og i Schlumberger i Gabon (Afrika).  Jeg hadde også sommerjobb i Det Norske Veritas ett år, og skrev masteroppgaven min for dem mitt siste halvår som student.

Det beste med jobben min er å få prøve ut forskjellige avdelinger, jobbe med mange forskjellige folk og bygge nettverk, få reise litt og ikke minst få praktisk erfaring her på verft.


4. Hvilke egenskaper har du mest bruk for i jobben din?
Jeg er pliktoppfyllende og stiller krav til mitt eget arbeid, og jeg gir 100 %. Er det noe jeg ikke kan så spør jeg. Mine mottoer er at det finnes ingen dumme spørsmål, og det er bedre å spørre en gang for mye enn for lite.

Jeg tar meg selv ikke så høytidelig, men har likevel tro på meg selv. Det er viktig å ikke være redd for å gjøre noe feil eller si noe galt. Dersom jeg har en mening så sier jeg den. Er det feil, så har jeg i alle fall lært noe nytt. Det er bare en selv som husker feilene sine i ettertid.


5. Hva tror du er den største misforståelsen når det gjelder realfaglig og teknologisk utdanning?
Jeg tror en misforståelse er at teknologisk arbeid er kjedelig og ensformig. Det er det absolutt ikke. Jeg har sålangt i min karriere hatt mange forskjellige oppgaver. I tillegg til interessant arbeid har jeg gode kollegaer som gjør jobbhverdagen trivelig.

En annen misforståelse er nok at en må ha bare toppkarakterer for å ta en realfagsutdanning. Interesse og vilje til å jobbe hardt er nødvendig. Men en trenger ikke toppkarakterer for å gjøre en topp jobb!


6. Hvordan opplevde du realfagene i videregående?
Jeg har alltid likt realfag, men jeg hadde mine perioder på videregående der jeg var lei og ikke alltid like engasjert. Likevel, en skoledag uten matte og naturfag var utenkelig, så jeg var aldri i tvil om at jeg skulle velge realfag.


7. Hvilken annen jobb kunne du tenkt deg?
Det måtte være realfagslærer. Jeg liker å lære bort ring, og jeg synes det er viktig at ungdom lærer seg realfag.


8. Hva vet du i dag som du gjerne skulle ha visst da du var 16?
Hvor gøy det er å lære ting! Og hvor mye spennende det er å lære. Og at det er verdt å bruke tid på pensumet og lære det. Nå i ettertid ser jeg hvor viktig det er med et godt grunnlag når en tar en videre utdanning. Det å lære seg studieteknikk er også viktig. Prøv å lese jevnlig og unngå panikklesing mot prøver/eksamen (enklere sagt enn gjort).


9. Hvilket tips vil du gi til unge som skal velge utdanning?
Tenk interesse! Ikke hva vennene dine gjør, ikke hvor det er best jobbmarked eller hva som er mest populært for tida.

Da jeg begynte på mine studier var det nærmest umulig for nyutdannende marinteknikk-sivilingeniører å få jobb. Jeg ofret det ikke en tanke en gang, men tenkte heller at "det ordner seg".

Da jeg gikk ut, var det helt motsatt og markedet flommet over av jobber. Så jeg var heldig.


10. Kan du si litt om deg selv utenom jobben?
Jeg er fra Egersund på vestlandet, men har bodd hjemmefra i syv år nå. Etter Trondheim bodde jeg i Oslo, og jeg kommer til å flytte tilbake til Oslo når jeg er ferdig i Korea.

Jeg er glad i sport og spiller fotball og volleyball på fast basis. Ellers driver jeg med løping, sykling og også litt dansing.

Jeg har mange gode venner  i Oslo som jeg er med på fritiden. Vi trener sammen, går på kafe, ut på byen og reiser på turer sammen. Ellers er det et ungt miljø i DNV så jeg er også med kollegaer på fritiden.


11. Hvordan har du opplevd å være jente i din jobb og utdanning?
I min klasse var vi ca 60 gutter og 10 jenter. I løpet av studietiden tenkte jeg ikke noe særlig over at vi jenter var i såpass undertall, og jeg opplevde aldri noe negativt med å være få jenter i forhold til gutta. Heller tvert i mot. Det å være med gutter tror jeg gjør deg litt mer tøff og tolerant; en henger seg ikke opp i "filleting". Vi jenter ble veldig godt sammensveiset. De fleste av oss bor i Oslo og har jevnlig kontakt. Vi prøver å møtes hele gjengen minst et par ganger i måneden (når jeg ikke er i Korea).

Min første opplevelse der jeg tenkte at jeg var i et manndominert miljø, var da jeg hadde sommerjobb for fem år siden og fikk dra offshore på et produksjonsskip i tre dager. Jeg var den eneste jenta i produksjonen. På min andre dag hadde jeg avtalt å møte en mekaniker i det ene pauserommet på dekk. Jeg gikk ned dit og hørte høye stemmer innefra rommet. 

Jeg åpnet døra og da jeg gikk inn, ble det musestille og 15 menn glodde på meg. Jeg var litt uforberedt på det, men løste situasjonen med å sette meg ned med en trønder og begynne å prate om Rosenborg.

I Gabon jobbet jeg med testing av boreutstyr. Der opplevde jeg det å være jente på to forskjellige måter. Jeg jobbet blant annet mye med en fyr fra Kasakstan. Han ville ikke jeg skulle slite meg ut siden jeg var jente og jeg fikk ikke gjøre tungt fysisk arbeid. En gang skulle vi flytte to forholdsvis tunge kjettinger. I stedet for at vi tok hver vår, tok han begge, en i hver hånd, og kavet seg halvt i hjel. Jeg gikk ved siden av og bare så på mens det kriblet i fingrene etter å hjelpe til.

Afrikanerne derimot, syntes det var veldig artig med en jente som hadde lyst å jobbe hardt og sendte meg blant annet ned i sementtanker for å hogge sement, bare fordi de ikke hadde sett jenter gjøre det før.

På min aller første inspeksjon her i Korea deltok jeg på en lasttest av en kran på en plattform. Det første jeg ble spurt om da jeg kom om bord var "picture, picture??" fra en koreaner. Så da var det å stille seg opp med kjeledress og hjelm og smile fint.

Hjemme i Norge ble jeg en gang tatt for å være sekretær en gang jeg var på sikkerhetskurs med bare menn i kjeledress, mens jeg satt der i rosa skjorte, hvite bukser og rosa sko. Men for slike bagateller er det bare å smile det bort og ikke gjøre noe nummer ut av det.

Så langt har jeg ikke merket noe direkte negativt med å være jente i mitt yrke, og så lenge jeg fortsetter med å stå på og gjøre jobben min, så forventer jeg at det fortsetter slikt.