Gro Amdam

Gro har fritid i parken

Alder: 35
Utdanning: Doktorgrad
Arbeidsplass/stilling: Professor, Arizona State University USA og forsker-II, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Forsker på sosial adferd og hjernealdring.
E-post: gro.amdam@umb.no

1. Hvorfor valgte du denne utdanningsretningen?
Jeg valgte egentlig ikke utdanningen mot doktorgrad. Planen min var å bli veterinær, men så oppdaget jeg at det gikk jo ikke. Jeg likte å finne ut av ting og jeg likte dyr, men jeg likte også å få det som jeg ville. Jeg kunne ikke regne med å få viljen min hvis jeg ble veterinær. Da var det jo eieren til dyret som bestemte! Dermed ble ikke realfag fra gymnaset innfallsport til veterinærutdanning, men til naturforvaltning ved UMB.

Jeg hadde naturforvaltning som en slags studiebackup-plan fordi jeg likte natur, men jeg passet slett ikke inn. Oppdaget fort at linja var spekket av grom norsk ungdom med brennende natur(aktivist)entusiasme. Resirkulering! Ozonlag! Nei til flatehugst! Nei til vannkraftutbygging i urørte vassdrag!!! Jeg var verken grom eller spesielt miljøbevisst, og henfalt til festing på studentsamfunnet ispedd sporadiske oppmøter på forelesninger og eksamener.

Ble tent på forskning etter å ha (tilfeldig...) møtt opp på en forelesning med noe som viste seg å være en særdeles inspirerende professor. Professoren arbeidet med computerbaserte modeller og brukte honningbier som simuleringsobjekter i programmene. Jeg ble også helt forelsket i biene, fordi de kunne utføre så mange avanserte sosiale oppgaver uten at man forstod hvordan. Her var det MASSER av vanskelige og kule ting aa finne ut av! OG, jeg kunne bestemme selv hvordan jeg ville plundre med biene, ingen dyreeier blandet seg opp i mine gode ideer. Perfekt!

2. Synes du utdanningen var krevende/vanskelig?
Dersom en prosess er en selvfølgelig letthet, er den da dypt utdannende? Kan det være ønskelig at utdanning er lett? Det kan vi jo tenke over, men uansett, ja, doktorgrad en krevende utdanning. Den er for krevende og vanskelig for de fleste. Man kan ikke begynne på en slik oppgave uten en solid porsjon evner og masse "dedication". MASSE dedication.

3. Kan du fortelle litt om jobben din, hvordan du fikk den og hva som er det beste med den?
Jobben min går først og fremst ut på å komme på lure spørsmål som det ikke finnes svar på, og deretter sette sammen en strategi for å finne løsningen. Det vil si at jeg må finne de beste personene som kan utføre løsningsjobben, og jeg må også finne penger (millioner av penger) slik at teamet har utstyr, kjemikalier, dingser og duppedatter til hjelp. Siden spørsmålet ikke har blitt spurt før, og løsningen ikke er kjent, blir forskningsjobben en oppdagelsesferd, der det som kjent er viktig å være smart, strategisk og utholdende.

Dersom du er god til dette, og du i tillegg er flink til å formidle det du får til gjennom internasjonale møter, i tidskrifter og i undervising, da kan du "selge" deg til et universitet, som blir vertskap for deg og teamet ditt - det er det jeg har gjort. Universitetet legger til rette for oppdagelsesferdene mine, jeg skaper spørsmål og løsninger som universitetet er med på å ta videre til samfunn og bedrifter, jeg rekrutterer og motiverer studenter, og jeg promoterer universitetet på møter og i tidskrifter gjennom å vise hva teamet mitt og universitetet får til sammen. Dette kan bli en riktig fin symbiose for team og universitet, og helt utrolig spennende og morro for sentral(ut-)forskeren, eller gruppe/teamlederen, i dette tilfellet meg :)

4. Hvilke egenskaper har du mest bruk for i jobben din?
Viktigste egenskap: Tanassity. Dette er trolig morro arbeid, men beinhardt. Du kan ikke gi opp på halvveien, eller gjøre noe "half-assed". Alle innser at man ikke bestiger Mount Everest hvis en blir motløs av utmattende stigninger, gnagsår og lite oksygen, og, at man heller ikke kan vinne OL i uten eksepsjonelle mengder trening, fysisk smerte, et velkontrollert kosthold. m.m. Det er det samme i forskning. Som tindebestiger, toppidrettsutøver, eller toppforsker: her må man være villig til å gi alt, alltid.

5. Hva tror du er den største misforståelsen når det gjelder realfaglig og teknologisk utdanning?
At utdanningen er krevende og kjedelig, og at livet etter utdanningen dermed, nødvendigvis, også må bli kjedelig. Helt feil. Der er mulig at utdanning som stylist, journalist, kostholdsspesialist etc. høres kulere ut, men hvor mye kulere er det å arbeide på en salong i 30 år med glattetang og permanenter, eller i en nyhetsredaksjon, med krav om X artikler per dag (tvungen kreativitet?), eller på et helsesenter i samtale om folks dårlige fordøyelse? Beklager fordomsfullheten, den er ikke helt meningen ;) men innse: dersom du "betaler" med noen ekstra utdanningsår mellom fylte 20 og 30, slik at du blir en virkelig, dokumentert ekspert innen et fagfelt/forskning som drives fram av eksepsjonelt smarte og krevende real-løsninger, hele tiden, da blir verden arbeidsplassen din, og kan forbli det, dersom du vil, variert og spennende, i 30 år, 40 år, mer om du vil.

6. Hvordan opplevde du realfagene i videregående?
Greit, det handlet en del om natur, dyr, prosesser relevant for liv etc. Ting jeg var interessert i. Det var en del jeg ikke var like opptatt av, men jeg var klar over at jeg måtte gjennom de tingene også, for å få gode nok valgmuligheter senere. Så, det var bare å brett opp ermene og "jobba på".

7. Hvilken annen jobb kunne du tenkt deg?
Ingen!

8. Hva vet du i dag som du gjerne skulle ha visst da du var 16?
Hva som er viktig og ikke så viktig i livet, for meg. Det tok det alt for lang tid å finne ut av!

9. Hvilket tips vil du gi til unge som skal velge utdanning?
Ikke tro at bildet (antagelsen) du har i hodet, om hvordan det er å være frilansfotograf, TV-korrespondent i Kongo, veterinær, revisor eller lærer er riktig, for det er veldig sannsynlig at bildet du har er feil/vridd. Det er lett å drømme, men sett av tid til å tenke over hvordan det vil være å arbeide hele livet innen feltet, og konkretiser hva arbeidet faktisk kommer til å gå ut på - ikke bare det du drømmer om at det skal gå ut på. Også: Finn en balanse mellom spesialisering og fleksibilitet. Du må spesialisere deg for å bli flink og etterspurt (= muligheter), men dersom utdanningen snevres inn tidlig blir valgmulighetene nødvendigvis færre senere = kjipt hvis du finner ut at jobben er dritkjedelig.

10. Kan du si litt om deg selv utenom jobben?
Jeg elsker mat! Lager ofte mat for/sammen med venner, og vi prater mye om kokkelering + vin. Henter inspirasjon på gourmetrestauranter, spesielt Phoenix USA, der jeg og mannen min bor. Det blir mye reising i jobben: Brasil, Tyskland, Danmark, Israel, Sveits, Sør-Afrika, U.K., Canada, og overalt i USA, så når jeg er hjemme i Norge (bor da i Ås utenfor Oslo) eller USA, da liker jeg å KOSE meg intenst med helt lokale sysler som skog (Norge) - eller ørken-trasketur (USA), kveld på kino, konsert, ha venner over på kaffe eller middag; så enkle koseting - ingen reiser eller utmattende aktiviteter takk! Også har vi en arapappegøye i Phoenix. Den er morsom å dusje med, leke med, og lære nye ord :)

11. Hvordan har du opplevd å være jente i din jobb og utdanning?
Ikke som en ulempe. Man har jo blitt objekt for et par slibrige/uanstendige forslag, men slike ting vet jeg gutta blir utsatt for også. Ikke noe unikt der. Man må ta det med avdramatiserende selvsikkerhet og bare si nei, som overalt ellers.

På forskertur i Afrika