Erfaringer

I forbindelse med samlingen ba vi hvert studiested om å gi oss tilbakemeldinger på ulike tema (jenterekruttering, rekruttering generelt, samarbeid med næringslivet, internasjonalisering og studieveiledning). Tilbakemeldingene skulle gi oss et innblikk i forhold til aktivitetsnivå, og signalisere eventuelle behov for satsing fremover.

Evalueringen av samlingen viser at følgende tema bør vektlegges fremover:
rekruttering/frafall generelt, jenterekruttering og studieveiledning.

Jenterekruttering

Sammenlignet med land ellers i Europa, har Norge en svært kjønnsdelt utdannings- og arbeidsfordeling. Oppsummering fra utsendt skjema i fht tema trekker frem følgende: Ungdommene er tradisjonsbundet i fht sine valg av studier. Realfaglige utdanninger og yrker er mannsdominerte, og jenter/kvinner opplever det som vanskelig å få innpass.

Informasjon om valgmulighetene innenfor utdanninger og yrker er for snever. Få frem attraktive muligheter gjennom bruk av fengende informasjon - og rollemodeller. Sosiale og samlende tiltak for jenter underveis i studiet bør vektlegges.

Det er satt i gang flere tiltak i regi av de ulike studiestedene, og det som går igjen er bruk av jenter/kvinner i brosjyrer og som deltakere på messer, faglig fora for jenter - og sosiale aktiviteter i forkant av studiestart tilrettelagt av studiestedet.

Eksempler på tiltak:

• Universitetet i Agder: med tiltaket "Jentemagnet". Et tiltak som har bidratt til å øke rekrutteringen av jenter betraktelig!
• Høgskolen i Østfold: mentorordning i samarbeid med NHO 
• NTNU: jenter og data - et motiverende og samlende tiltak i forkant av studieoppstart

Rekruttering/frafall generelt

Samfunns- og næringslivet har behov for flere med realfaglig utdanning, og det satses fra sentralt hold for å imøtekomme behovene. Oppsummering fra utsendt skjema trekker frem følgende:

Alle studiestedene vektlegger informasjon - og bruk av mange ulike informasjonskanaler. Oppdatert og inspirerende hjemmesider oppleves som særdeles viktig å prioritere.

Besøksordninger tilrettelagt for elever fra videregående gjennomføres av noen steder, med variert erfaring. Et spennende innhold er viktig for å fange oppmerksomheten til elevene.

Tiltak både i forkant - og ved oppstart av studiet (år 1) oppleves som viktig for å skape samhold og trivsel - og har forebyggende effekt i forhold til frafall.

Eksempler på tiltak:

• Universitetet i Stavanger: arrangerer "Førsteklasses samhold" en uke før semesterstart
• Universitetet i Oslo: semesterstart-uke
• Høgskolen i Bergen: tilbyr forkurs realfag - og opplever positiv utvikling i forhold til gjennomstrømming
• NTNU: arrangerer aktiviteter i forkant av semesterstart med god effekt i forhold til rekruttering (jentedag, Teknostart/realstart, IT camp, Reacherches night etc.)

Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU evaluerer hva som fungerer best i fht ino kanaler mot potensielle studenter.

Samarbeid med næringslivet

Velfungerende og forpliktende samarbeid mellom UH-sektoren og næringslivet er viktig for å få til samsvar mellom utdanning og næringslivets kompetansebehov. Oppsummering fra utsendt skjema viser at alle studiestedene har samarbeid med næringslivet.

Omfanget og graden av forpliktelse varierer. Flere kan vise til at studieprogram har blitt skreddersydd i samarbeid med næringslivet, og at disse ofte opplever stor interesse hos studentene - i tillegg til god gjennomstrømming.

De aller fleste institusjonene har representanter fra næringslivet i styret sitt, og det eksisterer en rekke arenaer hvor både næringsliv, offentlige aktører og UH-sektoren v/studenter og ansatte møtes. Initiativ til samarbeid kommer både fra UH-sektoren selv og fra næringslivet.

Eksempler på tiltak:

• Høgskolen i Østfold: frokostmøter hver måned (næringsliv, HiØ v/studenter og ansatte, offentlig sektor)
• Høgskolen i Stord og Haugesund: partnerskaps møte hver måned i "arbeidslivsrådet"
• Universitetet i Bergen: tett samarbeid for å utvikle bachelorprogram innenfor prosess- og petroleumsteknologi
• Høgskolen i Bergen: tett samarbeid for å utvikle bachelor i "undervannsteknologi" og "energiteknologi"
• NTNU: karrierenettverk mellom jenter v/IT studiet og mentorer fra relevante bedrifter

Internasjonalisering

En internasjonalt rettet utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner. Det er derfor ønskelig at norske studenter skal ha opphold ved utenlandske studiesteder, og motsatt at norske studiesteder skal legge til rette for å motta utenlandske studenter. Utsendte svarskjema viser at alle studiestedene har både inn- og utreisende studenter. Så og si samtlige kan vise til at det er flere studenter som kommer til studiestedene enn det er norske studenter som reiser ut.

Norske studenter ønsker først og fremst å studere i engelsktalende land, og anser Europa som utfordrende språkmessig. Tilrettelegging av fagplaner som overlapper mellom studiestedene nevnes også som utfordrende å få til. Motivasjonen for å reise ut er ikke god nok blant norske studenter, og manglende kunnskap om kvaliteten ved utenlandske studiesteder trekkes også fram som et usikkerhetsmoment.

For studenter som kommer til Norge nevnes utfordringer knyttet til det å kunne tilby undervisning på ulike språk. Innreisende studenter behersker ikke alltid engelsk godt nok, fagbakgrunnen deres samsvarer ikke alltid med nivået her hjemme, boligsituasjonen er for noen større byer en stor utfordring (manglende kapasitet), og integrering sosialt sett viser seg å være vanskelig å få til.

I sum foregår det utveksling mellom land fra hele verden basert på Erasmus og bilaterale avtaler. Universitetene har naturlig nok flest innreisende studenter, med unntak av Høgskolen i Narvik som skiller seg ut som den høgskolen i landet med flest innreisende (Kina og Russland).  

Rådgivertjenesten/studieveiledning

Kvalitetsreformens overordnede mål er at "studenten skal lykkes". Det betyr at flere studenter skal gjennomføre på normert tid, og at frafallet bør reduseres. Undersøkelser (NIFUSTEP 9/2008) viser at studentene ønsker tettere oppfølging. I den forbindelse er det relevant å fokusere på studieveiledning og dens rolle for studentens trivsel og progresjon.

Oppsummering fra utsendte skjema gir inntrykk av at hovedfokuset knyttet til studieveiledning ligger på faglig og eksamensrelatert nivå, og at det ikke er tilstrekkelig med kapasitet til å dekke helheten - både faglig og psykososialt. Det ønskes mer tid og kompetanse til å ivareta helheten, og noen studiesteder har satt i gang tiltak for å dekke studentenes behov for tettere en til en oppfølging. Disse tiltakene retter seg først og fremst mot førsteårs studenter.

Når det gjelder endringer nevner de fleste studiestedene at studentene har blitt mer krevende med årene, og det forventes mer hjelp til individuelle fagplaner. Noe av dette forklares med at valgmulighetene har økt mye, og medfører noe frustrasjon og bytte av fag underveis. Karriere er også et område studentene forventer mer informasjon om.

Eksempler på tiltak:

• NTNU har tiltaket "ForVei" som vektlegger studentenes opplevelse av mestring og trivsel -med motvirking av frafall som en viktig bieffekt. ForVei er et tilbud for førsteårs studenter (2.semester).
• Høgskolen i Bergen: prøveprosjekt basert på LØFT metoden våren 2009 for førsteårs kjemistudenter.
• Universitetet i Tromsø: høsten 2009 - alle førsteårs studenter inn til to samtaler (praktisk, faglig og sosialt fokus)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål om tiltak? Kontakt Lovise Landsem;
tlf. 735 98135 / 918 97920, e-post: lovise.landsem@renatesenteret.no