Ingeniør

Ein ingeniør er ein teknisk spesialist. Felles for ingeniørutdanningane er at du må vere flink i realfag, spesielt matematikk og fysikk. I tillegg bør du ha interesse for utvikling og bruk av teknologi, samt utvikling av nye teknikkar for å betre og utvikle arbeidsfeltet ditt. Ein ingeniør jobbar ofte i team der samarbeid på tvers av fagområde er nødvendig.

Om jobben

Ingeniøryrket er gir mange muligheiter, og du utdannar deg spesifikt innanfor det området du ønskjer å arbeide med.

Hovudretningene innan ingeniørutdanning er:

Innanfor desse hovudretningane kan du ha spesialisering innan ei rekkje område, mellom anna:

Studietilbodet varierer frå studiestad til studiestad. Det betyr at ein har ingeniørar innanfor alle desse ulike felta, men du velg eit utdanningsløp som spesialiserer deg innanfor eitt felt.

For eksempel vil eit ingeniørstudium retta mot energi og miljø ha hovudfokus på utvinning og produksjon av miljøvenleg energi, samt å fortsette utvinninga av tradisjonelle energikjelder utan å skade miljøet.

Ein ingeniør som arbeider med bygg- og miljøteknikk vil derimot jobbe med utvikling og tilpassing av tekniske løysingar til industri og næringsliv, samt å bidra til bygging av sikre og funksjonelle hus, gode vegar, og system for vassforsyning.

Som dataingeniør jobbar du med å betre eksisterande datasystem, samt å utvikle nye datasystem som kan bidra til samfunnsutvikling.

Som ingeniør i maskinteknikk kan du jobbe med all slags verksemd der det er maskinar, det vil seie alt frå mekanisk industri, olje- og gassindustri, gruveverksemd, kjemisk industri, bygg- og anleggsindustri, med meir.

Felles for alle ingeniøryrke er teknologi. Som ingeniør jobbar du med å betre eksisterande teknologi og utvikling av nye teknikkar for å utvikle arbeidsfeltet ditt. Mange ingeniører tilbyr også rådgivningstenester til både privat og offentleg sektor.

Ingeniørtittelen er ikkje verna. Tittelen blir brukt av personar med teknisk utdanning, eller av personar som gjennom studium eller praktisk arbeid har kompetanse på lik linje med utdanna ingeniørar.

Personlege eigenskapar

Felles for ingeniørutdanningane er at du må vere flink i realfag, spesielt matematikk og fysikk. I tillegg bør du ha interesse for utvikling og bruk av teknologi, og du bør vere interessert i å utvikle nye løysingar innanfor dine fagområde. Enkelte jobbar kan også kreve at du er mobil. Jobben kan innebære arbeid på ulike prosjekt i både inn- og utland.

Kvar jobbar ingeniøren?

Som ferdig utdanna ingeniør har du mange alternativ. Mange studentar får jobb allereie før dei er ferdig utdanna, spesielt innanfor energi- og miljøsektoren. Majoriteten av desse blir tilsett i olje- og gassindustrien, men du kan også jobbe innanfor energiforsyning eller andre former for industri.

Som byggingeniør kan du jobbe på prosjekt i privat og offentleg sektor, og arbeidet er fokusert på praktiske oppgåver og tekniske løysingar i forhold til bygging, helse, miljø og tryggleik. Byggingeniørar fungerer ofte som leiarar på arbeidsplassen, og det er generelt sett gode sjansar for å avansere til høgare stillingar.

Dataingeniørar jobbar spesielt med systemutvikling, systemadministrasjon og programmering, men det er også gode jobbar i offentleg forvalting, i skular og i dataavdelingane i store bedrifter. Fordi IT-sektoren er i konstant vekst, vil det vere gode jobbmuligheiter i framtida.

Som maskiningeniør er utvikling og konstruksjon, av maskinar, tekniske verktøy og anlegg, sentrale arbeidsoppgåver. I dette yrket skal du bidra til utvikling og produksjon av nye teknologiske reiskapar som kan bidra til å betre produksjon med vekt på miljø- og økonomifokus.

Utdanning

Dei fleste ingeniørutdanningane er bachelorstudium ved enkelte høgskular, det vil seie treårige, yrkesretta utdanningsprogram. Fagfelta varierer frå skule til skule.

Oversikt over utdanningsstadar

Opptakskrav

Ingeniørutdanninga stiller krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg blir det krevd realfagskombinasjonar. Desse kan variere, og Samordna opptak har informasjon om dette. Dersom du ikkje har tilstrekkeleg bakgrunn i fysikk og/eller matematikk frå vidaregåande skule, kan du ved enkelte skular ta eit eittårig ingeniørforkurs, der du får tatt dei realfaga du treng. Nokre høgskular tilbyr sommarkurs og/eller ekstrastudium inkludert det første året. Ved enkelte høgskular blir det gitt høve til opptak gjennom Y-vegen dersom ein har relevant fagbrev.

Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkarar tilbod om studieplass ved dei fleste høgskulane.

Poenggrensene frå Samordna opptak

Løn

Lønn for ingeniører varierer en del ut fra hvilket fagområde du er spesialisert i, og hvor du jobber, og kan variere fra 350 000 som begynnerlønn til over 500 000. For bioingeniører ligger lønnen noe lavere enn dette. (Kilde: SSB 2008, NITO 2009)

Vidareutdanning

Etter fullført ingeniørutdanning kan du vidareutdanne deg til sivilingeniør. Det innebærer ei mastergrad, altså ei toårig vidareutdanning ved universitet eller høgskule.

Meir informasjon

Organisasjonar Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

Kilder Vi Bygger Norge NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

Lenker Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Intervju med ingeniørstudent

Yrkesnamn på engelsk Engineer

Kvalitetssikret av NITO (januar 2009)

Lisens

Teksten "Ingeniør" er hentet fra http://utdanning.no og kan fritt gjenbrukes under betingelsene i Creative Commons.