Gynekolog

Ordet gynekologi betyr læren om kvinner. Leger som har spesialisert seg i kvinnesykdommer og fødselshjelp arbeider hovedsakelig med de kvinnelige organene, samt oppfølging og behandling av svangerskap.

Fødselshjelp omfatter oppfølging av svangerskap fra starten og frem til fødselen (obstetrikk). Kvinnesykdommer omfatter gynekologiske problemstillinger som blødningsforstyrrelser, godartede og ondartede svulster, vannlatingsproblemer, barnløshet, problemer i tidlig graviditet, hormonforstyrrelser, seksualfunksjon og noen ganger rettsmedisinsk assistanse ved seksuelle overgrep.

Sentrale elementer i utdanningen er:

• svangerskapsomsorg – oppfølging av gravide fram til fødselen
• fødselshjelp – hjelpe kvinner og barn når det oppstår vanskeligheter ved fødselen
• generell gynekologi – diverse problemstillinger hos kvinner, f.eks. uvanlige blødninger eller smerter i underlivet
• gynekologisk onkologi – kreft i kvinnelige organer, f.eks. eggstokkene
• kirurgi – operasjoner har en sentral plass i behandlingen av forskjellige tilstander

En gynekolog arbeider med pasienter hver dag og man bør like å arbeide med mennesker. God kommunikasjon er viktig. Gynekologen må holde seg oppdatet på sitt fagområde, og kunne  samarbeide godt med kolleger, helsearbeidere, pasienter og pårørende.

Som lege har man en bred helsefaglig bakgrunn som samfunnet kan bruke i mange sammenhenger. Som gynekolog arbeider man enten ved et sykehus eller ved private klinikker/praksis. I tillegg kan man også arbeide ved for eksempel offentlige kontorer eller for humanitære organisasjoner. Mange bruker også yrket i vitenskapelige stillinger, ofte ved et av universitetene i Norge og de sykehus som er tilknyttet universitetene.

For å bli spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp må må du ha fullført medisinutdanning med ytterligere spesialisering på minimum 5,5 år. 4,5 år tas ved avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer, og ett år tas som tjeneste i kirurgi. Inntil ett år kan erstattes av forskningstjeneste. I tillegg kommer obligatoriske kurs.

Profesjonsstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium. Studentene er gjennom hele studiet jevnlig i kontakt med pasienter, og det legges vekt på at praksisen skal være så allsidig som mulig. Turnustjenesten på 1,5 år er ikke lenger obligatorisk, men er en del av spesialistudanningen. Hvis du skal jobbe som fastlege eller i kommunal legevakt, må du ha gjennomført turnus. 

Beskrivelse og oversikt over utdanning

Opptakskrav
Søkere til medisinstudier må ha generell studiekompetanse med realfag, og det stilles krav til gode karakterer. Opptakskravene kan variere fra sted til sted.

Se poengkrav hos Samordna opptak

Gjennomsnittlig årslønn for leger i privat helse- og sosialtjeneste er 861 600 kroner. Leger ansatt i helseforetak tjener gjennomsnittlig 778 800 kroner i året. Leger ansatt i kommunal og fylkeskommunal virksomhet tjener gjennomsnittlig 675 600 kroner i året (Kilde: SSB 2012). 

Norsk gynekologisk forening
Den norske legeforening

Kvalitetssikret av Norsk gynekologisk forening (2012)